Per Kristian Nygård
Repetisjoner, en oppsummering
8. juni – 29. september 2024
Per Kristian Nygård - Forandring som en form for repetisjon (2018)
Per Kristian Nygård er opptatt av det standardiserte og håndverk. Kort sagt hvordan ideologier manifesterer seg som form. Ved hjelp av former i alle mulige materialer peker han på store kategorier og sterke krefter, som til tross for sin uhåndgripelighet tas ned og materialiseres i et konkret format.
Kunstnerskapet hans snur forholdet mellom estetisk verdi og nytteverdi på hodet eller reverseres. I flere installasjoner har han benyttet seg av prefabrikkerte byggedeler, som lecablokker, og brukt dem i egenskap av deres estetiske verdi. Med andre ord materiale bygget for sin nytteverdi, brukt for å bygge kunst, som i mange henseender er unyttig. «Jeg har sett veldig mye kunst som prøver å være nyttig. Jeg er veldig redd for å være nyttig for andre.», har Nygård uttalt. I utstillingen på Nils Aas Kunstverksted ser vi en trapp som ikke leder noen vei. Den har ikke lenger noen verdi eller funksjon, unntatt verdien som form. Skulpturen «The Walking Bread» er ikke annet enn en ironisk forvrengning av tittelen på den amerikanske grøsser-tvserien The Walking Dead.
Per Kristian Nygård - The Walking Bread (2022/23), Muustrøparken.
Foto: Lena Johnsen
Utstillingstittelen viser til at dette er eldre arbeider, repetisjoner av ting som er vist før. Samtidig er den løftet fra de to tvillings-verksseriene «Repetisjon som en form for forandring» og «Forandring som en form for repetisjon». De innrammede grafiske trykkene ligner mye av den sort-hvite, modernistiske billedkunsten som stilles ut ved kunstinstitusjonene, men de er, uten videre justeringer eller bearbeidelse, trykkene av skjærefjøler fra saneringsbygg, som har måttet vike for nye kommunale reguleringsplaner.
Den dagligdagse handlingen det er å skjære brød, over lang tid og på samme måte i hver enkelt skjærefjøls tilfelle, blir med denne handlingen omgjort til linjer i abstrakt billedkunst. Noe hverdagslig tillegges en poetisk funksjon. Nygård kommenterer selv forståelsen av egen kunst som poesi: «Jeg tenker på kunst som en form for poesi, og jeg prøver å lage verk og opplevelser som kan løsrive deg og meg fra kjente kategorier som lønnsomhet og effektivitet. Jeg synes ordet poesi er det mest dekkende siden det handler om både innhold og form, samt den ubundne formen.»
Hverdagslige handlinger blir til poetiske uttrykk i Nygårds kunst og store størrelser tas i enkelte tilfeller ned i nivå og skala. Han har blant annet gjort en 1:3-nedskalering av barndomshjemmet sitt, et prefabrikkert byggesett-hus inspirert av de velkjente Block Watne-husene, men da gjenskapt som unik husform, med nitid håndverk og helt uten bolignyttige. På Nils Aas Kunstverksted ser vi fullt brukbare gardiner med nettopp denne husformen som trykk.
Disse handlingene leder til en slags komisk kollaps eller kontrast. Trapper og hus uten nytteverdi eller bruksfunksjon, annet enn verdien de har som form og kunst, blir en kommentar rettet inn mot kunstfeltet selv. Per Kristian Nygård insisterer her på at kunsten er noe eget, og at den ikke bør reduseres til å være et nyttig verktøy for andre områder eller felt. Kunsten står konstant i fare for å instrumentaliseres, som en forlengelse av et sosialpolitisk nyttebehov, eller bli til substansløs pynt.
Kunstneren har flere ganger påpekt hvor fremmedgjørende byråkratiske, økonomiske eller politiske prosesser kan være. Noen ganger er verkene hans nesten plumpe og komiske, andre ganger stramme og pregnante. De blir som kommentarer til en verden, slik den hadde sett ut om «økonomien er premissleverandør for fantasien», for å sitere Nygård.
Og disse møtene mellom det dypt menneskelige og hverdagslige på den ene siden og de store ideologiene og det byråkratiske språket på den andre, finner kanskje sin absurde form i noen av de keramiske verkene han viser her: Hånddreide keramiske fat, prydet med koselige og hverdagslige vekster – merket med byråkratisk kalde, nærmest uforståelige begreper som «merverdiavgift», «grunnrenteskatten», «brukermedvirkningsutfordringer» og «endringsmotivasjon» i maskinskrift. I form og materiale svært forskjellige fra grafiske trykk og kantete trappeskulpturer, men alltid tilkoplet en diskusjon omkring sterke samfunnskrefter og kunstens plass og verdi i det hele.
- Gustav Svihus Borgersen, 4. juni 2024
Per Kristian Nygård og Gustav Svihus Borgersen i samtale Ved høvelbenken under åpningen av Repetisjoner, en oppsummering, 8. juni 2024. Foto: Lena Johnsen
Per Kristian Nygård (f.1979 Arendal) bor og jobber i Svartlamon i Trondheim, Norge. Han har sin utdannelse fra Sverige med MFA fra Malmö kunstakademi i 2010. Nygård har tidligere stilt ut på Bomuldsfabriken i Arendal, Vigelandmuseet i Oslo, NoPlace i Oslo, Akershus Kunstsenter, RAKE Visningsrom i Trondheim, og deltatt i gruppeutstillinger på Mirósenteret i Barcelona, ARoS, Århus Kunstmuseum i Århus, Hannover Kunstverein og Trondheim Kunstmuseum. Nygård har gjort flere offentlige utsmykninger de siste årene, i Bodø Rådhus og ved flere skoler i Norge.
Arbeidene hans er representert i offentlige samlinger som Trondheim Kunstmuseum, Nasjonalmuseet, Oslo, Haugalands Museer og Sørlandets Kunstmuseum.
Til arbeidet med utstillingen har Per Kristian Nygård mottatt midler fra Vederlagsfondet, Regionale prosjektmidler for visuell kunst og Kulturrådet.