Alfabetarkitektur

En hommage til Y-blokka.

Y-blokka av arkitekt Erling Viksjø med alt sitt kunstneriske innhold rives i 2020. Vi dykker inn i betongarkitektur med integrert kunst, med utgangspunkt i stilisering av alfabetet i arkitektur sammen med VGS.

Bakgrunn

Før Nils Aas (1933- 2004) utdannet seg til billedhogger, gikk
han reklamelinja ved Statens håndverk – og kunstindustriskole (1954-1958). Det var i skriftklassen til bokkunstner Ivar Bell (1910 – 1965), Nils Aas fikk en forståelse for det abstrakte formspråket, noe som også ble en stor del av hans kunstnervirke videre.

Vi har lenge ønsket å arbeide med skrift som formelement i verkstedet. Skrift er både konkret og abstrakt, og godt egnet som en innledning til å forstå abstraksjon. Vi trengte imidlertid et prosjekt, en større knagg å henge det på, et materiale og en kontekst.

Så skjer det utenkelige, Y-blokka av arkitekt Erling Viksjø med
alt sitt kunstneriske innhold rives. En situasjon som både er rystende og sterkt bevisstgjørende. Et tydelig signal om at vi har mistet noe vesentlig, en forståelse og respekt for et helt fagmiljø. Med hodet fullt av tanker om tapet av Y-blokka, skrift og abstraksjon former det seg et prosjekt.

Alfabetarkitektur

Vi valgte å vektlegge arkitekturen fremfor kunstverkene i bygget, fordi vi synes den arkitektoniske formen i seg selv var interessant i denne sammenhengen. Kunsten er likevel til en viss grad inkludert, i både skisse- prosess og sluttresultat.

En del av målet for verkstedet er å gi elevene et fysisk forhold til og god forståelse for bruk av målestokk. Grunnflaten til det reelle rommet ble tapet opp på gulvet, og den nedskalerte grunnflaten settes i relasjon til dette. Elevene regner selv ut nyttige mål som; Hvor stor er du i rommet? Hva bør takhøyden være? Disse utregningene bevisstgjør elevene for de romlige forholdene i designet, og hjelper elevene til å lage rom man kan bruke og bevege seg i.

Elevene jobbet sammen tre og tre, og gruppene fikk utdelt én bokstav hver. Skisseprosessen tar for seg rommet sett ovenfra, der de skal ta tak i selve formen på bokstaven. For at de skal komme raskt i gang, har vi laget et skjema med ni ruter i målestokk. I rutene tegnet elevene formvariasjoner av sin bokstav. At det er ni ruter krever stor innsats og presser frem stadig nye former. For å hjelpe elevene videre bruker vi begreper som kontrastpar, arealutnyttelse, tyngdepunkt og stilisering. Denne skisseprosessen fungerte veldig godt, elevene fant frem til stadig nye måter å dra og tøye i sin bokstav, stilisere og abstra- here. Gruppen valgte videre ut én av skissene og skalerte den opp i A4-format - til rett modellstørrelse. De tegnet også en skisse i topunktspersektiv for å beskrive høyde på veggene.

Arkitekturmodell i leire

Tidligere har vi arbeidet i tre når vi bygger arkitekturmodeller, men det gir for store begrensninger til et prosjekt som skal åpne for et så fritt formspråk som mulig. Valget falt derfor på en sort skulpturleire med 25% chamotte. Denne leiren tåler mye håndtering, er smidig og samtidig stabil, og holder på fuktigheten gjennom hele dagen.

Elevene fikk introduksjon i teknikk, montering og utstyr for å bygge modellen i leire. Modellen ble bygget rett på A4-arket der de hadde tegnet opp grunnflaten. Vi brukte plateteknikk og kjevle for å lage vegger, og brukte trelister som «togskinner» for å få jevn tykkelse på leiren samt bomullsduk for at leiren ikke skulle feste seg i underlaget. Deretter overførte elevene målene fra tegningen til leiren med linjal, og skar ut stykker med linjalen, eller med palettkniver. Å bruke leire ga prosjektet en utrolig fleksibilitet, kreativitet og flyt.

Avslutningsvis skulle elevene gi sin modell et kunstnerisk innhold, med utsmykning/relieff på den ene veggen. Dette som en kommentar til det unike i Viksjø sine bygg, og da spesielt Y-blokka og Høyblokka, der arkitekturen og kunsten er uløselig knyttet sammen. Til dette verkstedet hadde vi besøk av elever
fra både byggfag, estetiske fag og folkehøyskole, og det var store forskjeller i hvor de hadde sin styrke i prosjektet. Tidsrammen var ca. 4,5 timer. Felles for alle var opplevelsen av hvor arbeidsom og innovativ kunst og arkitektur kan være samt oppdagelsen av nye teknikker og metoder til bruk i kreative prosesser. Vi fikk akkurat nok grupper til å dekke hele alfabetet. Sluttresultatet ble derfor et helt nytt alfabet for Y-blokka. Plakaten med det nye alfabetet ble sendt til skolene som en takk for samarbeidet.