Gisle Harr
Gisle Harr har en bred kunstnerisk plattform. I hans kunstnerskap inngår mange medier, som tegning, skulptur, installasjon, maleri, grafikk og foto. Harr er i tillegg aktiv musiker. Tematisk har han en interesse for motiver som kan ha en satirisk, kommenterende, kulturkritisk eller humoristisk appell. Harr arbeidet som satirisk tegner i ulike medier siden 1985, og jobbet en periode som tegner i Morgenbladet.
Selv om han har en velkjent strek, er han kanskje aller mest kjent for sine særegne malte skulpturer og portretter. De små, nærmest miniatyr-aktige portrettene, viser en slags realisme som ofte fascinerer betrakterne. Det er så mange knagger å henge det på, den klassiske skulpturtradisjonen men også folkekunst, popart og fotorealisme. Portrettene varierer mellom naboer, venner, folk fra lokalmiljøet, populærkulturen eller fra historien. Sammen utgjør de et særegent portrettgalleri. Enkelte skulpturer iscenesettes foran malerier som danner malte bakgrunner og gir illusjonen av en teater-/filmkulisse i miniatyr. Harr har også arbeidet med installasjoner som skyggeteater og noen titteskapsobjekter der realisme og fiksjon møtes. Temaene dras inn i ulike medier, men likevel ligger det en egenart, og lun signatur i alt han foretar seg.
Gisle Harr (f. 1966) er født i Harstad, men oppvokst i Oslo hvor han i dag bor og arbeider. Han har sin utdannelse fra Statens kunstakademi, Grafikkavd/Foto, data, video/maleriavd, 1994-98, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Hospitant lito/rader, 1991-93, Det ungarske kunstakademi (Kepmuveszeti Foiskola), Budapest, Ungarn, maleri, 1990-91 og Oslo Tegne- og Maleskole, 1985-88.
Han han bak seg en rekke gruppe og separatutstillinger ved blant annet; Høstutstillingen, Riksutstillinger, Galleri F15, Henie Onstad Kunstsenter, Oslo Kunstforening, Museet KUBE og Kunstnerforbundet.
Harr er i perioder aktiv som lærer og formidler av kunst. Han har også lenge vært engasjert i kunstpolitikk, eksempelvis som styreleder i Norsk billedhoggerforening (2011-14) men også gjennom sitt virke som skribent i aviser og tidsskrifter, hvor han har vært en viktig talsmann for kunstneres mulighet til å intervenere i samfunnsutviklingen og skape sosial endring.
